KENNEL RONERAU

Kennel Ronerau
(uttales Ronerao)


Litt om kennel navnet
Navnet ble godkjent i 1997 og var i utgangspunktet ment benyttet på oppdrett av schäferhunder. Navnets opprinnelse kommer egentlig fra en direkte oppkalling av den verdens berømte og høyt anerkjente schäferhund kennelen WIENERAU i Tyskland. Nå har jeg imidlertid pause på ubestemt tid fra Schäferhundene, og benytter derfor kennelnavnet på mitt corgi oppdrett.

Min bakgrunn
Jeg er en godt voksen dame, født og oppvokst i Harstad, men flyttet til vestlandet i 1987. Jeg er gift, har to barn og to barnebarn, og er bosatt midt mellom Stavanger og Bergen på ei lita øy - Bømlo.
Jeg har i en årrekke hatt, og har fortsatt, verv innen hunderelaterte organisasjoner. Jeg og en venninne startet Norsk Schäferhund klubb avd. Harstad og omegn  midt på 80-tallet. Der var jeg formann frem til jeg flyttet til vestlandet. Jeg ble da valgt til sekretær i N.Sch.K avd Bergen, og senere også til redaktør i bladet Schäferhundnytt. Jeg hadde en rekke ulike verv for denne klubben helt frem til jeg flyttet til Bømlo i 1992. Jeg har også tatt utdannelse som ringsekretær i NKK. De siste 10 årene har jeg sittet som leder for Bømlo Hundeklubb, et verv jeg fortsatt har. Jeg kjører valpekurs samt  kurs i hverdagslydighet for BHK, utelukkende basert på trening med positiv forsterkning.

Har drevet aktivt med hund og hundesport i over 35 år.
Jeg fikk min første egne schâferhund- Tim- i 1974, og det har blitt mange siden. Jeg er imidlertid oppvokst med schäferhund- og de har vært like viktige for meg som min høyre arm.
Det går å leve uten, men det er vanskelig....

Med Tim drev jeg aktivt innen lydighet og hundekjøring. Vi ble sammen både Nord-Norsk mester, Nordisk mester Nordkalottmester og til slutt nr. to i NM!! Dette er prestasjoner jeg fortsatt er stolt over ettersom Schäferhund ikke var den rasen hundekjørere anvendte. MEN vi hevdet oss blandt alle vorsthere og pointere og andre løpsglade fuglehunder, og vi slo dem tidvis også! Men dette er nok noen dager siden nu....

Jeg har siden den gang satser mer på utstilling og avl med mine Schäferhunder. De har alle vært kåret i alle kanter og bauger for å få sine avlsgodkjenninger, og jeg har lagt sjela mi i å skape sunne bruksdugelige individer uten at dette skulle gå på bekostning av eksteriøret. Dette medførte at jeg hadde langt strengere krav til mine avlsdyr enn rasens avlsråd.
Noen championer har jeg aldri klart å lage, selv om noen fra mitt oppdrett  har vært veldig nær ...
Jeg drev med avl i mange år før jeg fikk mitt eget kennelnavn. Da "lånte" jeg navnet hos noen andre (eller de "lånte" tispen på et kull- selv om hun var  hjemme og alt var mitt ) Av kull jeg har hatt hos andre kan nevntes I og K - kullene av Rasthaugen samt W og Y -kullene av Vildhagen. Fra W- kullet nevnes at Wanco ble Norsk Vinner i klasse 4-6 samt Beste valp!!! Mitt siste kull med Schäferhunder hadde jeg i 2004. Stam- mor til disse valpene(Skeidar's Senta) døde imidlertid året etter av kreft, og siden har jeg ikke gått til anskaffelse av noen ny Schäferhund. 
Hadde forøvrig Stallone De'L Oree De Bretagne stående her som avlshanne på vestlandet i nærmere ett år, og det var et særdeles hyggelig bekjentskap. Har også to valper etter han i mitt oppdrett.
Savner den karen!!

Jeg har i løpet av alle mine år med hund skaffet meg masse erfaring, men er på ingen måte utlært! Jeg lærer noe nytt om både mine egne og andres hunder hver eneste dag, og det håper jeg at jeg vil fortsette med i mange år enda. Det er jo SÅ spennende...

Jeg har heldigvis hatt den glede av å få være deltager på en rekke kurs og seminarer opp igjennom årene, og disse har vært, og er fortsatt til nytte for meg i hverdagen. Helge Rødsjø, Per Jostein Matre, Wenche Farstad, Arne Aarrestad- Siddis Hundeskole, Canis, Fjellanger Hundeskole og Runar Næss er noen av de kurs/seminarholdere/hundeskoler hvor jeg har hatt gleden av å være deltager.  Av alle, er nok Rune Fjellanger og Runar Næss de kapasitetene innen hund og adferd som jeg har aller mest respekt for, og som er mine helt soleklare forbilder i så henseende. Hvilket  kunnskapsnivå de der to har !!! Jeg sier bare wow!!! Jaggu har  man mye å lære ja....


Corgie
Mitt første bekjentskap med Welsh Corgi Pembroke var hjemme hos Schäferhund dommer Johnny Johnsen i Mo i Rana en gang på 80-tallet. Der hadde de ei tispe - Siggen'sTilda - som gjorde et uslettelig inntrykk på meg. Hun styrte og regjerte over en flokk på 4 voksne Schäferhunder samt et valpekull. Og dette gjorde hun med den største verdighet, med ro og  orden og uten bråk. I tillegg var hun like utholdene i skog og mark som de store hundene, og hun hadde en fantastisk god psyke. Jeg bestemte meg der og da for at en sånn hund skulle jeg og MÅTTE jeg ha en gang.  Det skulle imidlertid gå mange år før jeg endelig fikk min første corgi.

Leite- Gård's Waneska kom til oss like over nyttår i 2005. Hun er en bestemt dame som minner mye om den tidligere nevnte Tilda, som var mitt første kjennskap til rasen. Waneska er ei tøff dame som ikke lar seg pille på nesen. Hun elsker å vise seg frem og har fått respons for dette, i og med at hun har hentet hjem ikke mindre enn 6 certifikater fra ustillinger.Waneska har særs god psyke, -holder ro i rekkene,- skal ha sine privilegier,og følger sin "mor" hvor enn hun måtte ta veien. Hun er min skygge og jeg er hennes alter ego. Jeg føler meg priveligert som blir elsket og dyrket av en hund som henne.
Cymar's Chakkarell kom til oss i januar 2007 og har tilpasset seg helt fint  i flokken. Hun respekterer Waneskas luner og nykker, og er ikke i tvil om hvem som bestemmer. Chakka er hele familiens kosejente, som elsker å sitte på fanget og bli klødd, og er slett ikke nøye på hvem sitt fang!!! Alle våre gjester får kose med henne- mye mer enn de egentlig orker. For har du først begynt så har hun en lei tendens til å ville bli værende der.  Hun er en mild og lett omgjengelig hund som er glad i alle, og en hund det er lett å bli glad i. Chakka var litt sen i utviklingen sin, så hun ble ikke utstilt så mye som unghund.Hun har imidlertid vært på sin første utstilling som "voksen" og fikk da Cert og ble BIR. Hun er ganske enkelt en liten skjønnhet,- vår milde og elskverdige Chakka.

Begge våre corgi tisper er som beskrevet, høyt premierte på utstilling, og er absolutt sunne og friske.De skal -etterhvert som de blir voksne,
og får vel-etablert voksen adferd,  selv bli mødre til flere corgibarn. Forhåpentligvis....
                           

                  Dogs  are  not

                    my  whole  life,

                    but  they  make

                    my  life  whole.

Ønsker du å vite mer om meg eller mine hunder, ville det vært koselig om du tok kontakt  

Bente Espevold